Busland

X

On restaurering

Restaurering av busser fra ulike epoker har lyktes godt, ettersom bussene er godt bevart som karakteristiske representanter for gammel busskultur eller restaurert mest mulig nøyaktig ut fra den historiske sannheten om den konkrete bussens fortid.

Det er ikke gjort noe forsøk på gjøre bussene penere eller mer komfortable enn de opprinnelig var. Samtidig er alle bussene mest mulig autentiske med hensyn til det tekniske.

De historiske bussene som har blitt behandlet av våre mestre er restaurert ut fra forskrift om restaurering av museale busser, som gir vilkår for kjøretøyer som trafikkerer offentlig vei ut fra produsentens fabrikkrav og produksjonsår. Alle motorene slipper ut akkurat så mye som de opprinnelige kravene forutsatte, og glasshammere og nødutganger er merket på akkurat samme måte og samme språk som i bussens ungdomsår.

Å restaurere historiske busser og sette dem i kjørbar stand er alltid svært spennende. Vårt mest interessante prosjekt så langt var restaurering av en ZIS 127. Ettersom dette var den eneste bevarte ZIS 127 i verden, var det ikke lett å finne informasjon som slike busser. Tidligere bussjåfører og passasjerer hadde mange minner, men dette var ikke tilstrekkelig for vitenskapelig begrunnede avgjørelser. Heldigvis fantes det materialer i russiske arkiver som hjalp oss med nyansene knyttet til de totakts dieselmotorene og karosseriets oppbygning. Som antatt var det i bussen benyttet mange detaljer som var hentet fra USA under andre verdenskrig. Bussen er på ingen måte gjort vakrere enn den var i sin ungdom, og til og med alle bulker er begrunnet ut fra de teknologiske prosessene ved framstilling av bussen, ikke tilfeldige uhell.

Også restaureringen av TA 6-1 med trekarosseri og Volvo fra 30-tallet har gitt mye oppdagerglede. Bruk av tre som byggemateriale for motorvogner er i vår tid svært sjelden, men gir oss et bilde av produksjonsprinsippene før i tiden, da det ikke var mulig å bruke en og samme buss for lenge om gangen og måtte begynne å tenke på å skape en mer moderne og komfortabel standard for de reisende. Vekselvirkningen mellom tre og stålplater i fuktig miljø forteller oss at vår generasjon er den siste som ser disse bussene i sin opprinnelige form, og at de kontinuerlig må restaureres på nytt, med fare for at noe kan gå tapt på grunn av uvitenhet.

Restaurering av Ikarus-busser har vært svært arbeidskrevende, fordi busser fra denne perioden ikke akkurat var produsert av kvalitetsmaterialer. De første plastdetaljene endret sin molekylære form gjennom påvirkning fra UV-stråling, og for eksempel for Ikarus 255 måtte omtrent 70% av chassiset lages som en autentisk kopi, fordi det nesten 40 år gamle metallet hadde blitt borte.

Det har vist seg å være utrolig enkelt å restaurere arbeidene til tyske og svenske bussprodusenter. Mercedes Benz O303, Setra S80 eller Setra S6 har fra starten av vært toppen av ingeniørløsninger, og for våre restauratører har det vært ganske enkelt å restaurere gamle kvalitetsmaterialer og -løsninger ved hjelp av kvalitetsmaterialer.

Svenske busser er kjent for svært gode materialer. Bussene er dyre, men kvaliteten kunne man stole på i fortiden, og også i framtiden kan man stole på dem på lengre turer i forbindelse med veteranteknikkarrangementer.

Restaurering av veteranbusser er en svært ansvarsfull oppgave. Mens det for små personbiler er enklere å oppdage skader og mye er synlig med det blotte øyet, må selv den minste skade på en buss som transporterer flere titalls mennesker repareres med god kvalitet, og for å finne skadene må mange konstruksjoner åpnes. Alt dette tar tid, krever ingeniørtekniske kunnskaper på høyt nivå og er også i sum svært kostbart.

For amatører å restaurere busser uten foregående erfaring er noe vi ikke vil anbefale å prøve på, fordi under pen lakk må det også være noe som er i stand til å frakte mennesker helt fram i god behold. Mens det ved restaurering av veteranbiler ofte er den ytre skjønnheten som gjør stort inntrykk på interesserte, er den glinsende lakken det siste man bør ta som et tegn på pålitelighet for busser og andre tyngre kjøretøyer.